SKOLEHVERDAG OG MIGRENE

Migrene er en nevrologisk sykdom med stort spenn i symptomer og alvorlighetsgrad. For noen vil det være en plagsom sykdom, uten for stor påvirkning på hverdagen. De klarer selv, eller med litt hjelp, å gjøre det som trengs for å leve med sykdommen. For andre kan migrene ha stor innvirkning på utdanning og sosialt liv. Hyppige migreneanfall kan påvirke både selvbilde, selvutvikling, livskvalitet, vennskap og familierelasjoner.

Har du mye hodepineplager bør du få hjelp med utredning, behandling og mestring. Det er viktig at økt hyppighet av migreneanfall tas på alvor, og at du får god hjelp.

Det er viktig at du gir skolen informasjon om sykdommen din, slik at det kan tilrettelegges for dine plager. Godt samarbeid mellom deg, foreldrene dine og skolen er viktig. Det kan bidra til at du ikke går glipp av skolegang og utdanning, eller får redusert dine skoleprestasjoner som følge av migrenesykdommen.

Denne brosjyren er laget for deg som har litt eller moderate migreneplager. Hvis du er av dem som har mye plager, finner du en mer omfattende brosjyre på Hodepine Norges nettsider. Du som ikke har anfall så ofte, kan også finne nyttig informasjon der.

HVA ER MIGRENE?

Migrene er ikke bare hodepine, som mange kanskje tror. Men en kronisk nevrologisk anfallssykdom med mange ulike symptomer, der hodepinen er den mest kjente. Migrene gir tilbake- vendende anfall som varer i 4 til 72 timer hos voksne. Barn og unge kan ha kortere anfall.

Vi reagerer forskjellig på et migreneanfall. Noen fungerer dårlig, eller ikke i det hele tatt under selve anfallet, og må ligge mørkt, kaldt og stille. Symptomene under anfall varierer fra person til person, men også fra anfall til anfall hos den enkelte. Noen er kvalme og kaster opp, mens andre er ømfintlige for lys og lyd under anfall. Det kan ofte være vanskelig å konsentrere seg.

Intensitet og hvor ofte anfallene kommer varierer også fra person til person. Mens noen bare har anfall en eller to ganger per år, kan andre ha anfall flere ganger hver uke.

LITT FAKTA OM MIGRENE HOS BARN OG UNGE
– Omtrent to prosent av femåringer har migrene.
– Mange flere utvikler migrene i puberteten, særlig jenter. Etter puberteten har jenter to til tre ganger høyere forekomst av migrene enn gutter. Det skyldes hormonsvingningene jentenes kropp utsettes for.
– En rapport fra Oslo Economics fra 2020, viser at over 10 000 Norske barn og unge i skolealder har oppsøkt lege og fått diagnosen migrene. Vi vet at det er mange barn som ikke har oppsøkt lege, eller ikke har fått riktig diagnose, så her er det store mørketall.

SPENNINGSHODEPINE OG MIGRENE

Spenningshodepine kalles også tensjonshodepine, eller stress-hode- pine. Det er den vanligste formen for hodepine, og den er også vanlig hos barn og unge. Nesten alle har opplevd å ha spenningshodepine en eller flere ganger.

Spenningshodepinen beskrives ofte som et stramt bånd eller en trang lue over pannen og rundt hodet. Den er som regel trykkende, ikke-pulserende. Smerten er oftest lett til moderat.

Noen kan ha litt overfølsomhet enten for lys eller lyd, men ikke begge deler. Man blir sjelden kvalm av spennings- hodepine, og i motsetning til mange migrenepasienter, kaster man ikke opp. Mange synes det er godt å bevege seg.

Mens spenningshodepine er den vanligste hodepinen, er migrene den vanligste hodepinen som fører til legebesøk. Det er nok fordi spenningshodepinen ofte ikke er så plagsom at man trenger hjelp med den. Over 90 % av dem som oppsøker lege på grunn av plager knyttet til hode- pine, har migrene.

Man kan godt ha både spenningshodepine og migrene, og mange migrenepasienter kan oppleve at migrenen blir feiltolket av legen som spenningshodepine, fordi nakkesmerter/stivhet i forbindelse med migreneanfall mistolkes som tegn på anspenthet og dermed knyttes til spenningshodepine. Nakkesmerter/ stivhet er et vanlig symptom ved migrene, og starter ofte i forfasen, før hodepinen.

PIN–KODEN

PIN-koden er tre korte spørsmål som kan brukes for å vurdere om en hode- pine kan være migrene. Hvis du svarer ja på to av tre spørsmål, er det 93% sannsynlighet for at du har migrene.

Svarer du ja på alle tre spørsmålene, er migrene 98% sannsynlig. PIN-testen har fått navn etter forbokstavene i de engelske ordene for symptomene.

Svar ja eller nei på spørsmålene under:

OK, jeg tror jeg har migrene – hva kan jeg gjøre?

• – Få oversikt: Føre hodepinedagbok
• – Identifiser eventuelle triggere (Ikke alle har dette, så det vil ikke hjelpe alle)
• – Prøv ut anfallsmedisiner og eventuelt forebyggende medisiner
• – Livsstilsendringer

DIAGNOSE

Hvis hodepinen din går ut over evnen til å fungere på skolen og i fritiden, er det viktig at du får riktig diagnose. Da kan du også få riktig behandling, slik at du kan få mindre smerter og dermed fungere bedre. Selve migrenediagnosen kan legen sette basert på symptomene under. For å få diagnosen migrene, trenger du bare å oppfylle to av hovedkriteriene, sammen med ett av tilleggskriteriene. Varigheten av migreneanfallene er normalt fra fire til 72 timer. Hos barn er anfall ned mot to timer vanlig, og noen barn kan til og med ha anfall helt ned mot 30 minutter.

STORE VARIASJONERI SYMPTOMER

Noen få får synsforstyrrelser i starten av et migreneanfall, noen opplever svimmelhet, hos noen barn er mage- smerter mer uttalt enn hodesmerter. Migrene behøver ikke være ensidig, 4 av 10 migrenepasienter har dobbeltsidig hodepine.

Nakkesmerter er også en del av symptombildet ved migreneanfall, og mange blir også overfølsomme for lukt eller berøring.

Konsentrasjonsvansker eller «hjernetåke» er noe mange migrene- pasienter beskriver, og dette kan gjøre det vanskelig å følge med på skolen.

Irritasjon eller nedstemthet er vanlig. Noen merker først at de blir irritable, og så kommer smertene. Det er ikke alltid lett å forstå at det er derfor en blir irritert.

HOVEDKRITERIER: (2 av 4 skal være oppfylt)

• Ensidig smerte i hodet.
• Moderate til sterke smerter.
• Bankende eller pulserende smerter.
• Smertene forverres ved fysisk aktivitet, eller er så sterke at de fører til at personen som er rammet prøver å avstå av normal aktivitet som å gå.

TILLEGGSKRITERIER: (1 av 2 skal være oppfylt)

• Kvalme eller oppkast.
• Overfølsomhet for lys og lyd.

MIGRENEANFALLETS FASER

Hodepine er det de fleste forbinder med migrene, men et migreneanfall deles inn i fire ulike faser, med ulike symptomer og funksjonsnivå. Ikke alle med migrene opplever alle fasene, og aurafasen er relativt sjelden hos barn og unge.

MELLOM ANFALLENE – De fleste personer med sykdommen migrene føler seg helt friske mellom anfall.

UTLØSENDE FAKTORER OG TILTAK

HODEPINEDAGBOK

En hodepinedagbok er et sted der du registrerer hvor ofte du har hodepine. Hodepinedagboken er viktig både for legen og for deg. Den gir dere god oversikt og hjelp til å se sammen- henger, som f.eks. hvordan behandlingen din fungerer, eller om du får oftere hodepine i forbindelse med menstruasjonen.

Hodepinedagbok finnes både som papirutgave i lommeformat og som flere apper. Det finnes to norske, de heter Brain Twin og Hodepinedagboken.

LIVSSTILSENDRINGER

Mange med migrene vil leve bedre med sykdommen ved å gjøre noen enkle tilpasninger. Under er viktige ting mange kan ha nytte av å justere. Dette er viktige faktorer for et sunt liv for alle, men kan være ekstra viktig når du lever med migrene.

Søvn: Nok søvn og regelmessig døgnrytme.

Mat: Svingende blodsukker kan utløse migreneanfall, så unngå at det går lang tid mellom måltidene. Prøv også å begrense mat og drikke som gir store svingninger i blodsukkeret.

Drikke: Drikk vann jevnlig.

Fysisk aktivitet: Det er viktig å opprettholde fysisk aktivitet, tilpasset din fysiske form, og velge intensitet og aktivitet ut ifra det du har positiv opplevelse av. Får du (mer) hodepine av å bevege deg? Da kan du prøve med aktiviteter som ikke gir så høy puls.

Psykososiale faktorer: For noen kan stress utløse migreneanfall. Det finnes både positivt (glede seg til en fest) og negativt (grue seg til eksamen) stress. Det kan være lurt å vurdere om det er noe som kan tilrettelegges eller bli tatt hensyn til, hvis det gjelder deg.

Husk at ingen klarer å følge de gode rådene hele tiden. Gjør så godt du kan, og når du får migreneanfall, skal du ikke skyld på deg selv. Du har ikke gjort noe galt, du har en nevrologisk sykdom som kommer med anfall uansett hvor “flink” du er. Gi deg selv heller gode ord og trøst under anfall.

TIPS: LAG EN SKRIFTLIG AVTALE

Livsstilsendringer er ikke alltid enkelt. Det kan hjelpe å lage en skriftlig plan om det du ønsker å endre. Det kan bidra til at du lettere lykkes med livsstilsen- dringer. Hodepinedagboken er et viktig hjelpemiddel for å se på effekten av endringene.

HVEM KAN HJELPE MEG?

MIGRENE OG SKOLEGANG

Foreldre har hovedansvar for sitt barns helse. Skolen har hovedansvar for ivaretakelse av barn og unge når de er på skolen. Det er viktig at du som har migrene og foreldrene dine, lærere, ansatte og medelever ved skolen din, har nødvendig informasjon om hvordan dere kan håndtere migreneanfall på skolen.

Hvis du er en av dem som har sjeldne anfall, vil migrenen ha liten innvirkning på din skolegang. De fleste barn og unge har sjeldne anfall. Selv om det kan være plagsomt og smertefullt, vil de fleste klare seg fint med enkel tilrettelegging.

TILRETTELEGGING

Alle elever med kronisk sykdom som har behov for tilrettelegging på skolen, har lovfestet rett til å få det. Retten til tilrettelegging gjelder lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Hodepine Norge har laget en egen brosjyre om rettigheter som finnes på migeneplager.no.

Ved å gjøre noen enkle grep, kan skolen tilrettelegge for deg med migrenesykdom. Her følger noen eksempler, men andre tiltak kan også være aktuelle, tilpasset det du trenger. Hvis du trenger mye tilrettelegging, kan du laste ned en mal for Tilretteleggingsavtale hos Hodepine Norge. Se QR-kode for lenke.

TILGANG TIL ET STILLE, MØRKT ROM:

Når et migreneanfall starter, vil mange ha behov for å trekke seg tilbake til et mørkt, stille rom for å legge seg ned. Der bør du kunne oppholde deg uforstyrret, til du er bra nok til å returnere til klasserommet eller gå hjem, eventuelt blir hentet. For mange kan det å trekke seg tilbake, eventuelt i kombinasjon med migrenemedisin, være nok til at de kan delta i resten av undervisningen. Dette må tilpasses den enkeltes behov og muligheter.

TILGANG TIL MEDISINER:

Anfallsmedisin mot migrene skal tas når anfallet starter, for best mulig effekt. Enhver forsinkelse av anfallsmedisin kan føre til mer og forlenget smerte, og mulig lengre fravær fra skolen. Det må derfor lages rutiner der du selv, eller de som jobber på skolen, kan sørge for at du får rask tilgang til anfallsmedisinen.

TILRETTELAGT UNDERVISNING:

Når du går glipp av undervisning på grunn av migrene, kan du ha behov for ekstra hjelp med det som ble gjennomgått mens du var borte.

Prøver og innleveringer: Skolen bør være fleksibel og tilby forlenget leveringsfrist ved innleveringer, eget rom under prøver, mulighet for å ta prøver på andre tidspunkt, eventuelt digitalt, hvis du ikke kunne delta på grunn av migreneanfall. Du trenger en legeattest som dokumenterer at du har behov for dette. Eksempel på legeattest finner du på siste side.

Prioritering: Å unngå stress kan for mange være viktig for å unngå migreneanfall. Derfor er det viktig at du får hjelp til å prioritere, særlig om det kommer perioder hvor skole- arbeidet hoper seg litt opp. Det er også viktig å huske på at livet består av mye mer enn bare skolearbeid. Å være sosial og ha overskudd til å henge med venner, er viktige punkter på prioriteringslista.

STRESS OG ARBEIDSBELASTNING:

Stress er en kjent trigger for migrene- anfall, og barn og unge med mye migreneplager kan ha behov for hjelp med å redusere aktiviteter på timeplanen, både i fritiden og i skoletiden.

FOR MYE OG FOR LITE:

På den ene siden vil unge som ikke blir møtt med forståelse og tilrettelegging påføres lidelse, og det kan i verste fall føre til en forverring av sykdommen.

På den annen side kan overdreven forståelse i verste fall bidra til ufrivillig skolefravær, og utenforskap. Det er viktig å prøve å leve et så normalt liv som mulig, og få med seg så mye skole som mulig.

De fleste skoler har personale med god kunnskap om ufrivillig skolefravær. Sammen kan dere finne en balanse som passer deg, og hindrer at du som elev mister skolen som den viktige sosiale arenaen den er.

USYNLIG SYK:

Det kan være vanskelig for både klassekamerater og lærere å forstå hvordan det er for deg å ha migreneanfall. – Man er jo helt frisk mellom anfallene. Mange tror at migrene bare er hodepine, men når man har migreneanfall er det mange andre symptomer og plager. Du kan snakke med læreren din om dette. I noen tilfeller kan det være viktig at de andre i klassen vet hvordan du har det.

VI HÅPER DENNE BROSJYREN HAR GITT DEG INNSIKT I:

• Migrene er mer enn bare hodepine
• Hvordan du og foreldrene dine kan samarbeide med skolen så du blir ivaretatt på en god måte når du har migreneanfall, og hvordan skolen kan hjelpe deg å lære det du skal.
• At det er viktig å få riktig hodepinediagnose, og hjelp med migrenesykdommen.
• Det er mye hjelp å få! – Hjelp, støtte og tilpasning kan gjøre store positive forskjeller.

RESSURSER: