Klasehodepine
Klasehodepine er klassifisert som en av de aller verste smertene et menneske kan oppleve. Dette er en sjelden hodepinelidelse som rammer ca. 0,1% av befolkningen.
Tre ganger så mange menn som kvinner rammes, og sykdommen starter som regel først i 28-30 års alderen.
Tidligere ble denne hodepinesykdommen også kalt Hortons hodepine.
Den ble kjent allerede på 1800 tallet, og omtalt av dr. Bayard T Horton. Han beskrev i 1939 den kortvarige sterke hodepinen, uten at han da var klar over at den opptrådte svært hyppig i visse perioder – i klaser eller klynger/cluster.
Diagnosen Cluster headache kom først i bruk på 50-tallet, og har senere fått den norske betegnelsen Klasehodepine.
Nasjonalt kvalitetsregister for alvorlige hodepiner
Klasehodepine er med i Nasjonalt kvalitetsregister for alvorlige hodepiner, et register som skal overvåke behandlingen som gis for Klasehodepine i Norge, for å passe på at du får den beste behandlingen uansett hvor i landet du bor. Hvis du vil være med i registeret, kan du gjerne spørre nevrologen om det neste gang du er i kontakt.
Episodisk eller kronisk
Klasehodepine finnes i 2 varianter – episodisk og kronisk.
For de som har den episodiske formen er det vanlig å få mellom 1 og 8 anfall i døgnet av 15-180 minutters varighet i en periode på 4-12 uker. Det er vanlig at anfallene kommer om natten, og gjerne til samme tid. De kan ha anfallsfrie perioder på måneder eller år. Hos enkelte synes det å være tydelige årstidsvariasjoner slik at anfallene kommer til faste tider.
Kronisk klasehodepine har de som har mindre enn 14 dager anfallsfrihet per år.
Diagnose
Fordi klasehodepine er sjelden og migrene er så vanlig, mistolkes nok klasehodepine dessverre ofte som en sterk migrenehodepine. Men anfallene til klasehodepine er svært karakteristiske.
F.eks. varer Klasehodepine kortere (15 minutter – 3 timer) og smertene er så uutholdelig sterke at man ofte ikke klarer å være i ro. (Til sammenligning varer migrenehodepine lengre (4-72 timer), og migrenesmertene fører oftest til at man vil legge seg ned eller være helt i ro. )
Klasehodepinesmertene sitter rundt eller bak det ene øyet, og på samme side oppstår det ofte tårer, rødt øye, sammentrukket pupill, hengende øyelokk, rennende eller tett nese. Noen få er også kvalme, men de færreste kaster opp.
Diagnostisk kan det av og til være utfordrende at man faktisk kan ha begge sykdommer, og at pasienten ikke selv klarer å fortelle klart hvordan hodepinen arter seg de forskjellige gangene. Det er derfor svært viktig at legen stiller de rette spørsmålene som kan få frem varighet og opplevelse av hodepinen.
Bruk gjerne dette detaljerte skjemaet, som er spesielt laget for å hjelpe legen med å sette riktig hodepinediagnose.
Hvis du ikke kommer til legen mens du har anfall kan du med fordel få tatt et bilde eller en liten film av deg selv mens det står på, og ta med til legen.
Behandling
Anfallsbehandling med oksygen
Mange har god hjelp av oksygenbehandling under anfall. Nevrologen din kan foreskrive oksygen.
Vi tilbyr gratis oksygenmaske (O2 cluster-kit) til medlemmene med klasehodepine:
Anfallsbehandling med triptaner
Anfallene behandles oftest med Triptaner i form av injeksjoner. Tabletter egner seg ikke ved anfall fordi virkningen kommer for sakte. Injeksjonene gir rask virkning.
Noen kan ha hjelp av triptaner i form av nesespray:
Eksempel på triptan i form av nesespray:
Enkelte pasienter må ha inntil 8 doser triptaner daglig i anfallsperioden.
Forebyggende
Det finnes god forebyggende behandling. Denne artikkelen beskriver eksempler på slike medikamenter.
Legevakthåndbokens beskrivelse av behandling av klasehodepine
Byrden av å leve med klasehodepine
Klasehodepine har fått tilnavnet ”selvmordshodepine” på grunn av de sterke smertene som oppstår, og pasientens lyst til å ta sitt eget liv. Ikke fordi man ønsker å dø, men fordi smertene er så uutholdelige at man blir desperat etter å få slutt på dem.
I 2021 skrev medisinstudentene Ingeborg Botn Ose og Oda Elen Krågebakk hovedoppgave om å leve med klasehodepine. Bakgrunnen for oppgaven var å ønsket om å utvikle et nytt skjema for måling av livskvaliteten til mennesker som lever med klasehodepine. Et slikt skjema er nyttig bl.a. for å kunne vurdere effekt av behandling og til bruk i kliniske studier av nye behandlingsmetoder. Klikk på bildet under for å lese oppgaven i sin helhet.
