Migrene

Skriv ut

Migrene er den vanligste hodepinesykdommen som fører til legebesøk, men likevel anslås det at over halvparten av de som har sykdommen ikke har fått stilt diagnosen hos legen.

Varierende

Sykdommen varierer i hyppighet og intensitet gjennom livet, anfallene trenger ikke være like hver gang, og sykdommen er ofte forskjellig fra person til person.
Ikke alle migrenepasienter rammes like hardt. Noen har sjeldne og moderate anfall, mens andre kan ha kraftige anfall flere dager i uken. Det sier seg selv at dette vil påvirke ditt sosiale liv, familie, skole, jobb og karrière. En fjerdedel av migrenepasienter har minst fire anfall per måned.

Hvor mange har migrene i Norge?

Rundt 15% av befolkningen globalt har migrene. I Norge vil det si ca. 800 000 personer.
Andelen i befolkningen med migrene varierer med alder og kjønn.
I alderen mellom 30 og 35 år har hele 30% av kvinnene og 13% av mennene migrene.

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27836433

Test om hodepinen din kan være migrene

Det er funnet frem til 3 korte spørsmål som med stor grad av sannsynlighet viser om hodepinen kan være migrene.
Vi kaller dem PIN-koden, etter de engelske navnene på kriteriene.
Prøv denne testen på deg selv:

Dersom du svarer ja på to av tre spørsmål, er det 93 prosent sannsynlighet for at det er migrene du har.
Hvis svaret er ja på alle tre spørsmålene, er det 98 prosent sannsynlighet for det samme.

PIN-koden kan ikke gi deg diagnosen, men den gir deg en pekepinn på om det er på tide å ta opp saken med legen din.

Kronisk sykdom

Migrene er ikke noe du har én gang. Det er en kronisk sykdom hvor anfallene stadig kommer tilbake.
Den forekommer i to hovedtyper, migrene med aura og migrene uten aura. Det aller fleste har migrene uten aura, og noen har faktisk begge typer. International Headache Society (IHS) har utarbeidet kriterier for diagnostisering av alle typer hodepine. For å få diagnosen migrene uten aura må du ha hatt minst fem anfall som oppfyller følgende:

Hodepineanfall som ubehandlet varer fra 4 til 72 timer. Hodepinen skal ha minst to av følgende kjennetegn:
o Ensidig hodepine
o Pulserende smerte
o Moderat eller alvorlig smerteintensitet
o Forverring ved fysisk aktivitet, som å gå over et gulv eller opp en trapp

Under hodepinen har du minst ett av følgende:
o Kvalme og/eller oppkast
o Lys- og lydskyhet.

Dersom alle unntatt ett av kriteriene for migrene uten aura er oppfylt, kan vi i følge den siste oppdateringen av IHS kriteriene kalle hodepinen ”sannsynlig migrene uten aura”, som behandles på samme måte som migrene uten aura. Hvis det ligner migrene, behandles det som migrene.

Hva skjer i hjernen under et migreneanfall?

Klikk på bildet for å lese artikkelen hos NHI

Stadier i et migreneanfall

Anfallene kan inndeles i fire faser:

Prodromalfase (forfase)
Aurafase
Hodepinefase
Postdromalfase (rekonvalesens- eller etterfase).

Langt fra alle opplever alle fasene, og ingen enkeltfase er absolutt nødvendig for at man skal kunne stille diagnosen migrene

Prodromalfasen kan starte inntil et døgn før selve hodepinen. Sanseinntrykkene kan bli forandret, lukter sterkere, lyder skarpere. Mange får en såkalt “craving” for enkelte matvarer, for eksempel salt- eller søtsaker. Gjesping er ikke uvanlig og mange opplever nakkesmerter, tretthet, irritabilitet, humørendringer og tørste.

Aurafasen kan beskrives som en Tsunami som sprer seg fra bakre del av hjernen og fremover. Den varer i 5-60 minutter og blir som regel etterfulgt av hodepinefasen.
Noen får flimring for øynene og ser sikksakktegninger eller lysglimt når anfallet starter. Bortfall av synet eller deler av synet på et øye kan også forekomme.
Noen kan få vanskelig for å snakke, blir klønete i armer og ben eller kjenner prikking i huden.
Bare 20-30 % av migrenepasienter opplever aura.

Det finnes også en type migrene hvor man bare får aura, og ikke noen hodepine i det hele tatt. Denne typen er sjelden, og kalles for Migrene med aura uten hodepine.

Aurafenomenene utvikler seg ofte over flere minutter. Nettopp dette gjør at de fleste som lider av denne sykdommen kan kjøre bil. Symptomene kommer ikke brått slik som for eksempel de ofte gjør ved epilepsi. Man har god tid til å kjøre bilen inn til siden og stanse om man skulle være så uheldig at en Aurafase skulle starte under bilkjøring.

De fleste har også en prodromalfase før aurafasen, og får derved et forvarsel. Det er viktig at man lærer seg selv og sine anfall å kjenne slik at man i større grad kan forutse når man ikke bør legge ut på lengre turer men heller vente med å kjøre bil eller å gå på jobb til anfallet er over.

Hodepinefasen Selve hodepinefasen varer som regel mellom 4 og 72 timer når den er ubehandlet eller feilbehandlet. Smertene sitter ofte på den ene siden av hodet, og det er som regel ikke den samme siden som er smertefull ved hvert anfall. Den kan også skifte side under samme anfall. Smertene er ofte bankende og kan bli så sterke at daglige gjøremål ikke er mulig.

Kvalme og oppkast er vanlig, likeledes lys- og lydskyhet. Mange er følsomme overfor lukter (parfyme, blomster, røyk). Mange plages av hyppig vannlating og diaré, enkelte også av svimmelhet. Svært mange har nakkesmerter og selve hodepinen blir verre av fysisk aktivitet. De fleste ønsker å ligge stille i et mørkt rom når anfallet kommer. Søvn hjelper, og og kan øke effekten av den medikamentelle behandlingen.

Postdromalfasen kan vare fra timer til et helt døgn etter at hodepinen er over. I denne fasen kan mange føle seg trett og utslitt og ha verkende muskler i nakken eller rett og slett i hele kroppen som ved influensa. Noen er fortsatt tungsindige. Enkelte opplever det motsatte – en oppstemthet.