Klikk på bildet under for å starte undersøkelsen.

Hvem er undersøkelsen for?

Denne undersøkelsen er for deg som bruker en CGRP-hemmer forebyggende mot migrene nå. 

Hvorfor ønsker dere min erfaring med CGRP-hemmere?

Bakgrunnen for undersøkelsen er at regjeringen har foreslått endringer i leggemiddelfinansieringen, som bl.a. innebærer at anbudsrunder vil avgjøre hvilke medikamenter som skal være tilgjengelige for ulike sykdommer.  Det er mulig at CGRP-hemmere vil komme inn under en slik ordning. Dette vil i tilfelle få store konsekvenser for behandlingsmuligheter ved kronisk migrene.  

Hvis det er slik at mange har fått bedre funksjon av disse medisinene, og/eller har vært avhengig av å prøve mer enn en for å få god nok effekt, vil vi informere Stortinget om det før de skal stemme over dette forslaget.

Vi nevner ikke navn på legemidlene i denne undersøkelsen. Det er fordi poenget her er prinsippet om at medisinene er litt ulike og kroppene våre er litt ulike, derfor trenger vi å eventuelt kunne velge den som passer best. 

Hva skal resultatet brukes til?

Svarene dine er helt anonyme.  De sammenlagte resultatene for alle som har svart, kan brukes til rapportering til Legemiddelverket, politikere og til forbundets informasjonsarbeid.  

Hvem står bak undersøkelsen?

Denne undersøkelsen er laget av Hodepine Norge, forbundet for deg med migrene og andre hodepinesykdommer.

Forslaget, slik det er beskrevet i statsbudsjettet for 2024

I sitt budsjettforslag skriver Helse- og omsorgsdepartementet følgende:  

Økt bruk av konkurransefremmende mekanismer

Områdegjennomgangen pekte på at økt bruk av konkurransemekanismer i årene fremover kan Tabell 4.22 Folketrygdens utgifter til legemidler og næringsmidler de siste fem årene (mill. kroner) År Utgifter Endring Endring i pst. 2018 10 073 -127 -1,2 % 2019 9 754 -319 -3,2 % 2020 10 438 +684 +7,0 % 2021 11 270 +832 +8,0 % 2022 12 280 +1010 +9,0 % 2023–2024 Prop.1 S 289 Helse- og omsorgsdepartementet bidra til å begrense folketrygdens og pasientenes legemiddelutgifter.

En anbudspilot på terapeutisk likeverdige PCSK9-hemmere til behandling av høyt kolesterol ble gjennomført i 2022. Anbudet var innrettet etter råd fra en spesialist- og brukergruppe med særskilt kompetanse på behandling av pasienter med familiær hyperkolesterolemi. Resultatet av anbudet er at en større pasientgruppe enn tidligere får dekket kostnader til behandling med disse legemidlene, og til en redusert refusjonspris for hele pasientpopulasjonen.

Nye pasienter skal fortrinnsvis benytte anbudsvinneren som er gitt forhåndsgodkjent refusjon, mens de to alternativene kan søkes brukt etter reglene om individuell stønad. Konkurransen var innrettet slik at det ikke stilles krav om at pasienter skal skifte behandling til anbudsvinner. Legemiddelverket, Helsedirektoratet og Sykehusinnkjøp har evaluert anbudspiloten, og utarbeidet et forslag til permanent anbudsordning. Den praktiske gjennomføringen av piloten, herunder organisering, rolle og mandat for spesialistog brukergrupper, beslutningssystemer og rollevurdering, samt håndtering av risikomomenter, inngikk i evalueringen.

Legemiddelverket, Helsedirektoratet og Sykehusinnkjøp har videre gjennomført en egenevaluering. Rollefordeling og samhandling mellom aktørene fungerte godt. Legemiddelverket vurderer at anbudspiloten har ivaretatt og samlet sett styrket legemiddelpolitisk måloppnåelse. Foreløpige refusjonstall i 2023 indikerer at det er god etterlevelse av anbudet blant rekvirentene. Nye pasienter som starter på PCSK9-behandling bruker i all hovedsak anbudsvinneren, mens et fåtall søker om individuell stønad for alternativene. 

Anbud på blåreseptområdet foreslås etablert som en permanent ordning fra 2024.

Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at om lag 5 %. av virkestoffene i blåreseptordningen kan være aktuelle for anbud. Den organisatoriske innretningen av anbudspiloten foreslås videreført.

Det er utarbeidet kriterier som skal sikre gode vurderinger av terapeutisk likeverdighet som oppfyller kravene til prioritering: Det må være minst to terapeutisk likeverdige alternativer som begge er metodevurdert for aktuelle pasientgrupper; disse kan ikke være omfattet av trinnprisordningen, og i tillegg må forventede utgifter for folketrygden være av betydelig karakter.

Det legges videre til grunn at en bruker- og spesialistgruppe, som er særskilt nedsatt for det enkelte anbudet, ivaretar krav om at anbudet er faglig forsvarlig og i henhold til legemiddelpolitiske mål vedtatt av Stortinget. Departementet vurderer at både den individuelle pasientens særskilte behov samt forsyningssikkerheten er ivaretatt gjennom foreslått innretning av anbudsordning. En anbudsordning vil kunne bidra til at legemiddelpolitiske mål nås samtidig som blåreseptordningen forblir bærekraftig også i fremtiden.