Endringer i reglene for å få – og beholde refusjon for CGRP-hemmere

Fra 1. april 2022 har helsemyndighetene bestemt at det blir innstramminger i reglene for å få – og beholde individuell refusjon ((blå resept)) for CGRP-hemmere. Det innebærer bl.a. at alle må gjennom 3 måneders behandlingspauser, og at det blir strengere krav til effekt for å få fortsatt refusjon.

Endringene oppsummert

• Tre måneder etter oppstart skal du kalles inn for å vurdere om du har fått minst 30% reduksjon i antall dager med moderat til sterk migrene. Hvis det ikke er oppnådd, skal behandlingen avsluttes eller intensiveres. (Tekst fjernet 28.03.22)

• Alle må gjennom behandlingspauser av 3 måneders varighet. Den første etter 18 måneder, så hvert tredje år. Dette er for å se om du fortsatt har kronisk migrene og dermed oppfyller kravet til å fortsette behandlingen. Ny tekst 31.03.2022: Behandlingspausen kan unntaksvis avbrytes etter vurdering av nevrolog. Godkjente årsaker er:
  • vesentlig forverring og fortsatt kronisk migrene i minimum en 4-ukers periode
  • status migrenosus (Et migreneanfall som varer lengre enn 72 timer)
  • andre tungtveiende medisinske individuelle hensyn 

• Når du har fått refusjon for CGRP-hemmere, gjelder den for 2 ulike. Du kan bytte til nr. 2 uten ny refusjon. Men du kan ikke få refusjon for nr. 3.

• Hodepinedagboken din blir enda viktigere for å stille diagnose, og vise resultat av behandling. Den er din dokumentasjon. Snakk med legen din dersom du er usikker på hvordan du skal registrere i den.

• Det er ikke nevnt om reglene har tilbakevirkende kraft. Inntil det eventuelt blir presisert, må vi regne med at det gjelder de som får refusjon etter 1. april. Men en manglende presisering kan også føre til at legene vil tolke dette ulikt.
  Presisering pr. 28.03.2022: Kravet til behandlingspause gjelder bare for vedtak gitt etter 1. april 2022. Det betyr at du som allerede har et vedtak, ikke trenger å ha behandlingspause før det neste vedtaket ditt går ut. Det er heller ikke behov for behandlingspause hvis du skal bytte mellom to CGRP-hemmere.

Rigide regler uten rom for legens skjønn

Hodepine Norge mener at disse reglene er for rigide.  

Det er et godt prinsipp at man ikke skal stå på medisin som ikke virker. Ingen er tjent med det, verken pasienten eller samfunnet. Det har vi heller ikke inntrykk av at skjer.

Tvert imot viser studier at en økende andel slutter med behandlingen fra 3-6 måneder. Dette mener vi gir grunnlag for å si at pasient og lege sammen gjør gode vurderinger av effekt og en vekting mot eventuelle bivirkninger.

Hardt rammede migrenepasienter tvinges fra jobb, tilbake til mørkt soverom

Her går man fra å la legen og pasienten sammen vurdere når det er tid for å seponere, til å innføre en tvungen og lang (!) behandlingspause som i ytterste konsekvens kan bety at alvorlig migrenerammede som har kommet tilbake i jobb med hjelp av behandlingen, kan risikere å falle ut av arbeidslivet igjen. 

Hvem vil ansette en kvinne som med jevne mellomrom ikke er i stand til å jobbe i mange uker, fordi hun må gjennom behandlingspause?

Myndighetene velger her å se bort fra at dette kan føre til at en med alvorlig kronisk migrene med daglige symptomer, kan ha fått et bedre liv der hun klarer å være oppegående for barna sine noen timer pr. dag, må  tilbake til å ligge i sengen hele dagen fordi hun ikke oppfyller et , etter vårt syn, altfor rigid krav om færre migrenedager. 

12 uker er for kort tid til å vurdere effekt

Det problematiske med å innføre et absolutt krav til minst 30% effekt innen 12 uker, er at det for noen tar lengre tid enn dette å oppnå den effekten man her vil ha. Legemiddelverket har definert at tilstrekkelig effekt er minst 30 % reduksjon i antall dager med moderat til sterk migrene.

For the moment it is reasonable to manage the duration of treatment with CGRP mAbs not differently to other available preventive strategies and to continue it for at least 6–12 in patients who have beneficial effects with those drugs.

Factors contributing to response/nonresponse have yet to be elucidated and clinical judgment should be exercised when deciding whether to discontinue treatment.”

European Headache federation guidelines 2019

Hodepine Norge mener at pasient og lege som ser en positiv trend innen 12 uker, bør få frihet til å utforske fortsatt bedring innen 6 måneder.

Migrene koster samfunnet store penger i utbetalinger fra NAV

Endringene kommer etter at helsemyndighetene har bedt om en gjennomgang av årsakene til at statens kostnader til dekning av CGRP-hemmere har blitt mye høyere enn antatt, og at Norge bruker mye mer penger på dette enn både Danmark og Sverige. 

I 2021 kostet CGRP-hemmerne staten 0,4 milliarder kr.  Det må da være bedre å redusere den utgiften ved å spare inn på de dobbelt så store kostnadene migrene koster samfunnet – i 2019 betalte NAV ut over 1,1 milliarder i uføretrygd, AAP og sykepenger til migrenepasienter.  

Nå er det slik i Norge at tapt mulighet for arbeid ikke skal være med i beregninger for nytten av behandling. Bakgrunnen er edel nok: Du skal ikke regnes som mer verdt for samfunnet selv om du kan jobbe. Eller omvendt – Helsen til en som ikke er i stand til å være i lønnet arbeid, har like stor verdi. 

Problemet er at dersom man ikke ser hele perspektivet, vil kostnadene synes større enn de i realiteten er for samfunnet. Derfor mener vi at det ikke kan forsvares å ha vanntette skott mellom NAV sine utgifter til migrenepasientene og helsemyndighetenes utgifter til effektiv behandling mot migrene. I motsetning til mange andre sykdommer, rammer migrene nemlig hardest i menneskenes mest produktive alder – fra 16 – 50 år. Det er den perioden i livet man skal studere og jobbe. Migrene er den hyppigste årsaken til funksjonsnedsettelse hos kvinner under 50 år.

Pasientene ble ikke spurt.

Vi mener det ville være naturlig å involvere Hodepine Norge, interesseorganisasjonen til de migrenerammede, i utredningen av endringer som får så store konsekvenser for oss. Men vi har verken blitt orientert eller spurt. Tvert imot fikk vi denne overraskelsen i fanget før helgen, for sent til å ha mulighet til å påvirke beslutningen. 

Hva gjør Hodepine Norge i denne saken?

I mars har vi en avtale med helsepolitikere på Stortinget. Da er dette en av sakene vi vil ta opp. Vi støtter oss også på paraplyorganisasjonene våre, og styret har flere aksjonspunkter. 

Samfunnet bør sørge for at færre utvikler kronisk migrene

Det er også verdt å nevne at det samtidig jobbes for at færrest mulig skal utvikle kronisk migrene, ved å sikre riktig diagnose og riktig behandling så tidlig som mulig. De som har kronisk migrene i dag, har det oftest fordi de ikke fikk rett behandling tidlig nok. 

Vi har spilt inn til stortinget at de av oss med hyppig migrene (8-15 hodepinedager pr måned) også bør komme inn i refusjonsordningen for CGRP-hemmere. Med hyppig migrene – som utgjør minst 2 hodepinedager pr uke, sliter man veldig med å fungere i hverdagen, og står i tillegg i fare for å utvikle kronisk variant. Med effektiv forebyggende behandling, vil man både kunne få bedre livskvalitet og unngå kronifisering.

Hva kan du som er berørt gjøre? 

Det viktigste du kan gjøre er å fortsette å være –  eller å bli medlem. For det er slik at jo flere vi er, jo mer hører helsemyndigheter og politikere på oss. 

Jo flere vi er, jo mer penger får forbundet. Jo mer penger, jo mer kan vi gjøre for de som er rammet av hodepinesykdommer. Driftstilskuddet vi får fra BufDir er bl.a. beregnet ut fra hvor mange medlemmer vi har.

Hva er migrene

Migrene er en nevrologisk hjernesykdom som opptrer i anfall. Symptomene påvirker hele kroppen, men den intense hodepinen er mest kjent. Anfallene varer opp til 3 døgn, og påvirker evnen til å fungere. Migrene rammer 3 ganger så mange kvinner som menn, og man rammes hardest i den fasen av livet der man skal fungere i studier og arbeid.  

Migrene er en kvinnesykdom

Hva er CGRP-hemmere

CGRP-hemmere er forebyggende medisin mot migrene. Det finnes 3 varianter, og det kan være individuelt hvilken man får best effekt av. I dag er refusjon for denne behandlingen forbeholdt de med diagnosen kronisk migrene, og man må ha forsøkt tre rimeligere alternativer først.

NRK Dagsrevyen tok opp saken i sin sending 30. mars 2022:

NRK-artikkel om saken, fra 31.03.2022:
https://www.nrk.no/norge/vil-at-migrenepasienter-skal-ta-pause-fra-medisin-1.15914475